Olivia: Norges nye superdatamaskin

Et teknologisk kvantesprang for norsk forskning og innovasjon

Thor Chr Brøgger Langfeldt

Digital selvforsyning blir like viktig som tilgang på mat og energi. Nå kan vi bruke vår fossile formue til å sikre en grønn, digital fremtid.

Illustrasjon av Olivia superdatamaskin
17x
Sterkere regnekapasitet
14 tonn
Lett og effektiv
67%
Redusert energiforbruk
225M
Investering (NOK)

I Måløy på Vestlandet installeres i disse dager Norges nye superdatamaskin Olivia. Med en prislapp på 225 millioner kroner og en regnekapasitet 17 ganger sterkere enn dagens nasjonale tilbud, representerer hun et teknologisk kvantesprang. Dypt inne i Lefdal Mine Datacenter, en nedlagt olivingruve som strekker seg over seks etasjer ned i fjellet ved Nordfjorden, har et av Europas mest energieffektive og miljøvennlige datasentre fått sitt hjem.

Her brukes det iskalde fjordvannet direkte i kjølesystemet, mens ren norsk vannkraft driver anlegget. I denne unike kombinasjonen av natur og høyteknologi skal Olivia knekke koder innen AI, klima og helse. Men selv med denne betydelige oppgraderingen, halter Norge fortsatt i det digitale kappløpet. For i en verden der data er like strategisk viktig som matforsyning og energisikkerhet, kan vi ikke overlate vår digitale skjebne til andre.

Mens Betzy i Trondheim veier 30 tonn og forbruker betydelige mengder energi, representerer Olivia neste generasjons teknologi. Med sine 14 tonn og et energiforbruk på bare en tredjedel av forgjengeren, leverer den likevel tredobbel ytelse.

Superdatamaskiner blir stadig mindre i fysisk størrelse samtidig som de blir kraftigere og raskere, takket være teknologiske fremskritt innen mikroprosessor- og chipteknologi, mer effektive kjølesystemer og optimalisering av arkitekturen. Der superdatamaskinen Fram ved UiT i Tromsø har spesialisert seg på klimaberegninger og havforskning, mens Saga ved UiO i Oslo har vært arbeidshesten for alt fra medisinsk forskning til kunstig intelligens, setter Olivia en ny standard for bærekraftig superdatakraft.

Forskningsrådet har regnet seg fram til en prislapp på 2,6 milliarder for å dekke Norges behov for tungregnekraft de neste fem årene. Med Olivias prislapp på 225 millioner blir det tydelig at dette bare er første skritt på veien - vi trenger flere slike investeringer for å dekke det nasjonale behovet.

Norge sitter på et digitalt trumfkort som få andre land kan matche: ubegrenset tilgang til ren vannkraft. I en verden der datasenterenes energiforbruk har blitt en global hodepine og en betydelig kilde til CO2-utslipp, er dette en uvurderlig ressurs.

Dette er betydelige summer, men prisen for å være avhengig av utenlandsk regnekapasitet vil på sikt bli langt høyere - både økonomisk og strategisk. Mens datasentre i mange andre land drives av kullkraft eller annen fossil energi, vil Olivia og fremtidige norske superdatamaskiner drives av ren vannkraft. Dette gir ikke bare et minimalt klimaavtrykk, men også forutsigbare energikostnader.

Lefdal Mine Datacenter demonstrerer perfekt hvordan naturressurser kan utnyttes optimalt. De massive fjellhallene gir naturlig beskyttelse og stabil temperatur, mens den strategiske plasseringen ved Nordfjorden sikrer miljøvennlig kjøling året rundt. Dette er industrihistorie som møter fremtiden – der gamle gruvegang er blir til digitale motorveier, drevet av naturens egen kraft.

Tiden for handling er nå. Olivia viser at Norge kan kombinere kraftig regnekraft med miljøhensyn, men én superdatamaskin er bare begynnelsen. Med oljefondet i ryggen har vi en unik mulighet til å finansiere overgangen til en digital fremtid. Der andre land må velge mellom velferd og teknologi, kan Norge investere i begge.

Digital selvforsyning blir like viktig som tilgang på mat og energi. Nå kan vi bruke vår fossile formue til å sikre en grønn, digital fremtid.